Debatt: Stamcelleforskning

Forskning på stamceller går ut på å finne kunnskap om hvordan de friske cellene oppfører seg når de skal erstatte en skadet celle, og hvordan en organisme kan utvikles fra én enkelt celle. Stamceller er cellene som stort sett kan lage hvilken som helst celle i kroppen, og de kan dele og fornye seg over lang tid. Med stamcelleforskning kan vi i teorien klare å dyrke ønskede typer celler for å kurere sykdommer som Parkinsons, Alzheimers, hjerteinfarkt, slag osv. Dette vil gjøres ved at de kunstig produserte cellene settes inn der hvor de skadde skaper sykdom og bygger opp det som var ødelagt. Dette behandlingsområdet kalles regenerativ medisin. I Norge er det dessverre store begrensninger innen stamcelleforskning som gjør at vi ikke har mulighet til å utnytte dens fulle potensiale. Ved prøverørsbefruktning blir det tatt i bruk flere eggceller til befruktning enn hva som faktisk skal plasseres tilbake i livmoren, og det blir overtallig. Bioteknologiloven sier at man kun har lov til å forske på embryonale celler, altså befruktede egg, når de er til overs ved en assistert befruktning. Denne loven begrenser også forskningsområdet for disse overtallige embryone, men gir en liten mulighet til å forske på metoder for kurering av alvorlige sykdommer.

Det finnes flere metoder for å finne stamceller; adulte stamceller er navnet på stamcellene som finnes i fødte individer. Det er vanlig å gjøre beinmargstransplantasjoner for å hente ut beinmarg med stamceller. Denne behandlingsmetoden innenfor stamcelleforskning er den minst debattskapende ettersom menneskene har et valg. Navlestrengsblod går også i kategorien for fødte individer, og er på noen måter et bedre alternativ til uthenting av stamceller ettersom de er i et tidlig stadium og vil kunne lage mange typer celler. Aborterte fostere og terapeutisk kloning er to andre metoder.

Parkinsons sykdom er en bevegelsessykdom som rammer kommunikasjonen mellom nerver og muskler pga. mangel på dopaminproduserende celler i hjernen. Etterhvert vil vi kanskje klare å lage celler som kan øke dopaminen og hindre sykdommen. Den store frykten for mange innen bioteknologi er at en injeksjon med celler framstilt i et laboratorium vil forårsake kreft, men dette er altså ikke bevist. Tukling med kroppens naturlighet er også noe som truer menneskenes individualitet, ettersom man da kan endre og klone mennesker. Likevel er det en veldig stor forskjell på å kurere sykdommer og å endre på et menneskes egenskaper. Som stamcelleforsker ser jeg få argumenter mot bioteknologi, og håper at Norge og resten av verden kan åpne seg for ideen som kan endre genrasjoners livskvalitet.

Arv og gener

Disposisjon:
- Første kompetansemål
- DNA
- DNA-syntesen
- Proteinsyntesen
- Genetisk kode

- Andre kompetansemål
- Genetikk, dominante og recessive genutgaver -> krysning
- Bioteknologi - planter og dyr

Drivhuseffekt

2.4 Drivhuseffekt

Hensikt:

Dette forsøket gitt ut på å se og lære hvilke effekter drivhuseffekten har på jorda, og hvilke konsekvenser det har.

Utstyr:

- glassplate
- kokeplate

- to plastbegre

- to isbiter

- to steiner

Fremgangsmåte:
Første del av øvelsen gikk ut på å se hvordan synlig lys og varme virker gjennom glass. Jeg holdt handa mot en varm kokeplate for å kjenne varmen og deretter satt jeg inn en glassplate i mellom for å se effekten. Synlig sollys blir ikke hindret av glass, men det blir derimot varme. Glasset holdt varmen nede, og handa kjente det ikke like godt. Her kommer det kjente konseptet til et drivhus: sola skinner gjennom glasset, men varmen slippes ikke like lett ut. Strålevarmen fra solen kan uhindret slippe inn gjennom glass- eller plastflatene, for så å varme opp jord, planter og andre ting. Varmestrålingen fra disse har en lengre bølgelengde enn strålingen fra solen, og slipper derfor ikke like lett ut igjen.

Andre del gikk ut på å fylle to plastbegre med vann og måle temperaturen. Begge viste 22 grader til å starte med. Deretter dektes det ene begeret med plast, og jeg plasserte en lampe over begge vannbadene. Plastfolien på den ene bollen illustrerer jordas ozonlag, og hva salgs effekt den har på jordas temperatur. Begge bollene hadde en starttemperatur på 22 grader celsius, men etter 3 minutter under varmen steg temperaturen til 28 grader i bollen med plastfolien.

Siste del av forsøket gikk ut på å teste ismelting på Nordpolen i forhold til Sydpolen. Det har seg nemlig slik at isen på Arktis flyter i vannet, mens Antarktis består av landområder med is på. De to begrene ble igjen fylt, denne gangen med lunket vann. En stein og en isbit ble plassert i begge, men i det ene begeret lå isbiten på toppen av steinen. Etter få minutter var isen allerede godt smelta, og begeret til høyre (bildet nedenfor) holdt på å renne over. Is flyter med 1/10 over vannflata fordi is har mindre massetetthet enn vann. Det vil si at isen tar større plass (har større volum) enn vann. Når is smelter i vannet, vil volumet avta like mye som volumet som var over vannflata og vi får ingen endring i vannivået. Om den derimot ligger på land vil havet stige, og vi snakker en god del.

Konklusjon: 
Det er helt klart konsekvenser av global oppvarming, og vi har her sett at alle prosessene er naturlige og vil forekomme uansett. Forskjellen er at sannsynligheten for at temperaturen øker så voldsomt er liten uten alle de menneskeskapte problemene. 

Halveringstid

Hypotese: Jeg ser for meg at halveringstida vil komme før vi er halvveis i terningkastinga, ettersom det etter hvert blir færre sjanser for å få en 6'er da antallet terninger avtar.

Utstyr:
- et beger
- 20 terninger

Fremgangsmåte: Vi kastet 20 terninger om gangen, 10 ganger. Hver gang vi fikk en eller flere seksere tok vi de ut av de resterende terningene og kastet videre, samt skrev ned antallet på terningene som ble med i neste kast. Dette gjorde vi 5 ganger. Til slutt fikk vi denne tabellen som vi lagde en grafisk framstilling av:

Resultat:
Om hvert kast tar ett minutt vil halveringstiden være ca. 5 minutter. Grafen ligger på 50 terninger på kast nr. 5,  og i alt var det 100 terninger og 10 kast.

Poenget med dette forsøket er å forstå hvordan et radioaktivt stoff fungerer ved å finne ut hvor lang tid det tar for stoffet å bli spaltet. Halveringstida forteller hvor lang tid det tar før halvparten av den radioaktive strålinga er spaltet, og måles i enheten bequerel. Tida er veldig ulik for forskjellige stoffer, hvor det kan gå flere år for enkelte. Halveringstida kan si oss hva som kommer til å skje med et stort antall atomkjerner, men vi kan aldri vite når en spesiell kjerne vil bli omdannet. Man kan bruke denne metoden for å finne ut hvor gammel en gjenstand er, f.eks. i yrker som arkeologi. På denne måten har vi bruk for halveringstid.

Stjernehimmelen

Andromedagalaksen

Å se på himmelen en stjerneklar kveld er en unik opplevelse, og jeg tviler på at de fleste setter pris på utsikten. Ganske spesielt er det å kunne se noe som er så uendelig langt unna og vite at man titter opp på det samme bildet som mange andre. Karlsvogna er nok det mest kjente stjernebildet, og den er utrolig lett å kjenne igjen. Jeg var ikke klar over at den siste prikken i bildet faktisk er de to forskjellige stjernene Mizar og Alcor, og dette var det heller ikke lett å få øye på.

Polarstjerna er ikke en stjerne jeg er vant med å kikke etter, men ved å følge instruksene tok det ikke lange tida. Kassoipeia var relativt lett å finne fram til, selv om jeg syntes den stod "hulter til bulter" om hverandre.

På min nye mac fant jeg ut at det standard bakgrunnsbildet er av Andromedagalaksen, så jeg har øynene mine på den akkurat nå. Ute i virkeligheten var den derimot litt vanskeligere å se. Uten prismekikkert skal den visst ikke være synlig. Andromegalaksen er den eneste galaksen vi kan se utenom Melkeveien.

Etter mye leiting ga jeg opp søket etter Svanen, og bestemte meg heller for å søke den opp på nettet etterpå. Her fant jeg en side (http://www.nvg.ntnu.no/org/taf/tema/svanen.htm) som snakker om hvordan Svanen er synlig på sommerens og høstens sene kvelder. Dette forklarer nok saken i dette tilfellet, mens vær og strølys vanligvis ville vært årsaken.

Orions belte skal være synlig om vinteren, og det var den. Boka beskriver hvordan to av stjernene i bildet har forskjellig farge, noe som var vanskelig å se helt klart, men det var en liten forskjell. Fargene forteller noe om avstanden til jorda. Betelgeuse ligger opp til venstre i Orion og har en litt rødlig farge, noe som betyr at den beveger seg bort fra oss på jorda. Den andre stjernen heter Rigel og ligger nederst til høyre i Orion. Med sin blåaktige farge, kan vi anta at den beveger seg mot oss på jorda.

Sirius er stjerna på himmelen som skinner sterkest om man ser bort i fra sola. Den var lett å se, og det var morsomt å høre navnet.