Drivhuseffekt

2.4 Drivhuseffekt

Hensikt:

Dette forsøket gitt ut på å se og lære hvilke effekter drivhuseffekten har på jorda, og hvilke konsekvenser det har.

Utstyr:

- glassplate
- kokeplate

- to plastbegre

- to isbiter

- to steiner

Fremgangsmåte:
Første del av øvelsen gikk ut på å se hvordan synlig lys og varme virker gjennom glass. Jeg holdt handa mot en varm kokeplate for å kjenne varmen og deretter satt jeg inn en glassplate i mellom for å se effekten. Synlig sollys blir ikke hindret av glass, men det blir derimot varme. Glasset holdt varmen nede, og handa kjente det ikke like godt. Her kommer det kjente konseptet til et drivhus: sola skinner gjennom glasset, men varmen slippes ikke like lett ut. Strålevarmen fra solen kan uhindret slippe inn gjennom glass- eller plastflatene, for så å varme opp jord, planter og andre ting. Varmestrålingen fra disse har en lengre bølgelengde enn strålingen fra solen, og slipper derfor ikke like lett ut igjen.

Andre del gikk ut på å fylle to plastbegre med vann og måle temperaturen. Begge viste 22 grader til å starte med. Deretter dektes det ene begeret med plast, og jeg plasserte en lampe over begge vannbadene. Plastfolien på den ene bollen illustrerer jordas ozonlag, og hva salgs effekt den har på jordas temperatur. Begge bollene hadde en starttemperatur på 22 grader celsius, men etter 3 minutter under varmen steg temperaturen til 28 grader i bollen med plastfolien.

Siste del av forsøket gikk ut på å teste ismelting på Nordpolen i forhold til Sydpolen. Det har seg nemlig slik at isen på Arktis flyter i vannet, mens Antarktis består av landområder med is på. De to begrene ble igjen fylt, denne gangen med lunket vann. En stein og en isbit ble plassert i begge, men i det ene begeret lå isbiten på toppen av steinen. Etter få minutter var isen allerede godt smelta, og begeret til høyre (bildet nedenfor) holdt på å renne over. Is flyter med 1/10 over vannflata fordi is har mindre massetetthet enn vann. Det vil si at isen tar større plass (har større volum) enn vann. Når is smelter i vannet, vil volumet avta like mye som volumet som var over vannflata og vi får ingen endring i vannivået. Om den derimot ligger på land vil havet stige, og vi snakker en god del.

Konklusjon: 
Det er helt klart konsekvenser av global oppvarming, og vi har her sett at alle prosessene er naturlige og vil forekomme uansett. Forskjellen er at sannsynligheten for at temperaturen øker så voldsomt er liten uten alle de menneskeskapte problemene. 

Halveringstid

Hypotese: Jeg ser for meg at halveringstida vil komme før vi er halvveis i terningkastinga, ettersom det etter hvert blir færre sjanser for å få en 6'er da antallet terninger avtar.

Utstyr:
- et beger
- 20 terninger

Fremgangsmåte: Vi kastet 20 terninger om gangen, 10 ganger. Hver gang vi fikk en eller flere seksere tok vi de ut av de resterende terningene og kastet videre, samt skrev ned antallet på terningene som ble med i neste kast. Dette gjorde vi 5 ganger. Til slutt fikk vi denne tabellen som vi lagde en grafisk framstilling av:

Resultat:
Om hvert kast tar ett minutt vil halveringstiden være ca. 5 minutter. Grafen ligger på 50 terninger på kast nr. 5,  og i alt var det 100 terninger og 10 kast.

Poenget med dette forsøket er å forstå hvordan et radioaktivt stoff fungerer ved å finne ut hvor lang tid det tar for stoffet å bli spaltet. Halveringstida forteller hvor lang tid det tar før halvparten av den radioaktive strålinga er spaltet, og måles i enheten bequerel. Tida er veldig ulik for forskjellige stoffer, hvor det kan gå flere år for enkelte. Halveringstida kan si oss hva som kommer til å skje med et stort antall atomkjerner, men vi kan aldri vite når en spesiell kjerne vil bli omdannet. Man kan bruke denne metoden for å finne ut hvor gammel en gjenstand er, f.eks. i yrker som arkeologi. På denne måten har vi bruk for halveringstid.