Forskning på stamceller går ut på å finne kunnskap om hvordan de friske cellene oppfører seg når de skal erstatte en skadet celle, og hvordan en organisme kan utvikles fra én enkelt celle. Stamceller er cellene som stort sett kan lage hvilken som helst celle i kroppen, og de kan dele og fornye seg over lang tid. Med stamcelleforskning kan vi i teorien klare å dyrke ønskede typer celler for å kurere sykdommer som Parkinsons, Alzheimers, hjerteinfarkt, slag osv. Dette vil gjøres ved at de kunstig produserte cellene settes inn der hvor de skadde skaper sykdom og bygger opp det som var ødelagt. Dette behandlingsområdet kalles regenerativ medisin. I Norge er det dessverre store begrensninger innen stamcelleforskning som gjør at vi ikke har mulighet til å utnytte dens fulle potensiale. Ved prøverørsbefruktning blir det tatt i bruk flere eggceller til befruktning enn hva som faktisk skal plasseres tilbake i livmoren, og det blir overtallig. Bioteknologiloven sier at man kun har lov til å forske på embryonale celler, altså befruktede egg, når de er til overs ved en assistert befruktning. Denne loven begrenser også forskningsområdet for disse overtallige embryone, men gir en liten mulighet til å forske på metoder for kurering av alvorlige sykdommer.
Det finnes flere metoder for å finne stamceller; adulte stamceller er navnet på stamcellene som finnes i fødte individer. Det er vanlig å gjøre beinmargstransplantasjoner for å hente ut beinmarg med stamceller. Denne behandlingsmetoden innenfor stamcelleforskning er den minst debattskapende ettersom menneskene har et valg. Navlestrengsblod går også i kategorien for fødte individer, og er på noen måter et bedre alternativ til uthenting av stamceller ettersom de er i et tidlig stadium og vil kunne lage mange typer celler. Aborterte fostere og terapeutisk kloning er to andre metoder.
Parkinsons sykdom er en bevegelsessykdom som rammer kommunikasjonen mellom nerver og muskler pga. mangel på dopaminproduserende celler i hjernen. Etterhvert vil vi kanskje klare å lage celler som kan øke dopaminen og hindre sykdommen. Den store frykten for mange innen bioteknologi er at en injeksjon med celler framstilt i et laboratorium vil forårsake kreft, men dette er altså ikke bevist. Tukling med kroppens naturlighet er også noe som truer menneskenes individualitet, ettersom man da kan endre og klone mennesker. Likevel er det en veldig stor forskjell på å kurere sykdommer og å endre på et menneskes egenskaper. Som stamcelleforsker ser jeg få argumenter mot bioteknologi, og håper at Norge og resten av verden kan åpne seg for ideen som kan endre genrasjoners livskvalitet.
